Omslag av magasinet med bilde av Oddmund Hoel som går bortover slottsbakken.

2024:1 Magasinet Forskningsetikk

Ministerens meninger

Statsråd Hoel har klare visjoner for forskninga. Ny serie bretter ut Macchiarinis kjærlighetsbløff. Og er Elina Halttunen den eneste i Norge som har avlagt vitenskapsed? 

Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad om forskningsetikk som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). ISSN digital utgave: 2387–3094

Hva skjer når en gruppe setter seg ned for å diskutere og prøve å komme til enighet i en sak? Det er i alle fall ikke slik at vi er sikret et godt utfall, selv om alle hodene skulle være kloke. Ulike tankefeller og støy kan føre til at grupper gjør absurde feilvurderinger, ifølge psykolog Jan-Ole Hesselberg. I denne utgaven av Magasinet Forskningsetikk kan du lese om hvordan hans erfaringer har fått to nasjonale etikkorganer til å prøve ut nye måter å behandle saker på. 

Hvordan nemnda ved UiT nådde sin avgjørelse i saken til tidligere forskning- og høyere utdanningsminister Sandra Borch, vet vi lite om. Konklusjonen ble i alle fall fusk og en annullert mastergrad. Hennes arvtaker i regjeringen, Oddmund Hoel, liker at det er en «veldig skjerpings rundt hva som er god skikk og bruk». Samtidig advarer han mot at det han oppfatter som en ny og strengere standard brukes som målestokk på fortidas handlinger. Han forsikrer Magasinet Forskningsetikks lesere om at hans egen sti er ren: «Jeg har vært opptatt av å referere ordentlig», sier han. 

Vi har også gleden av å presentere fire nye spaltister som framover skal bidra med spennende betraktninger i Ærlig talt-spalten. Først ute er Jo Røislien som ransaker sin egen forskningsformidling. For hva gjør det med et samfunn når forskere blir historiefortellere og aktivt henvender seg til mottakerens følelser, heller enn å nøytralt formidle fakta? 

Filtrer liste
Filtrer liste
  • (1)
  • (5)
  • (1)
  • (1)
  • (1)
  • (1)

I tillitens grenseland

Tillit, tiltro og troverdighet. Skal dette prege kunnskapen vi bygger opp samfunnet rundt, er samspillet mellom forskning og politikk avgjørende.

Beslutningsverging

Gruppas kraft har ført til absurde feilvurderinger i alt fra hverdagslige spørsmål til krig, ifølge psykolog Jan-Ole Hesselberg. To nasjonale etikkorganer vil unngå å havne i fella og tester ut nye måter å behandle saker på.

– Forskere og politikere må respektere hverandre

Nybakt statsråd Oddmund Hoel er opptatt av å verne forskningen mot ulike former for press, blant annet fra politikere. Men det betyr ikke at politikere aldri skal blande seg inn.

På tro og ære

I 2011 avsluttet Elina Halttunen disputasen sin med å lese opp en egenskrevet vitenskapsed. Mye tyder på at det var en unik handling her til lands. I Frankrike må alle doktorkandidater nå avlegge en lignende ed.

Strever med å dele «hyttehemmeligheter»

Da sosialantropolog Marianne E. Lien prøvde å gjøre etnografiske data om norske hytter, slekt og familie tilgjengelige for andre forskere, møtte hun uventet mange utfordringer.

– Jeg er ikke så glad i å stikke meg fram

Matematiker Jo Røislien liker ikke rampelyset. Likevel kjenner mange ham fra tv, og nå blir han spaltist i Magasinet Forskningsetikk. Det gjør også Hannah Winther, Kjetil Fretheim og Mathilde Skoie.

Kommentar: Granskingsutvalget på ville veier?

Når Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (GRU) klandrer Universitetet i Bergen (UiB) for systemfeil, mener vi dette er dårlig begrunnet. Uttalelsen bør derfor ikke være retningsgivende for de institusjonelle redelighetsutvalgene.

Aktuelt

Korte nyheter fra hele verden: 5 tips om ChatGPT, berømt fossil var falskt og første genmodifiserte banan er godkjent.

Skandalekirurgen – forskningsetikk for de uinteresserte

Den kan ikke sies å være spekket med dype forskningsetiske grublerier, men Netflix-serien Skandalekirurgen: Kjærlighet under kniven gir så sterke vitnesbyrd om hvordan en forsker kan lure verden, at den bør fenge selv den minst interesserte.

Da forsøksdyr var sjelløse maskiner

Bruk geiter og griser fremfor aper hvis du skal gjøre forsøk på hjernen i levende dyr –så slipper du å se det ubehagelige uttrykket til apen når den blir dissekert. Slik lød anbefalingen i oldtiden.

Ærlig talt: Uetisk forskningsformidling?

Å ha kunnskap er én ting. Å formidle den er noe annet. Hvor går grensen for hvilke grep vi kan tillate oss når vi formidler forskning?