Nytt nummer av Magasinet Forskningsetikk:
Statsråd Hoels visjoner. Avla vitenskapsed. Hvordan ta beslutninger i gruppe?
Nybakt statsråd Oddmund Hoel er opptatt av å verne forskningen mot ulike former for press, blant annet fra politikere. Men det betyr ikke at politikere aldri skal blande seg inn, mener han.
Les mer: – Forskere og politikere må respektere hverandre
I Frankrike må alle doktorkandidater nå avlegge en vitenskapsed. Elina Halttunen er muligens den eneste som har gjort det i Norge.
Les mer: På tro og ære
Ulike tankefeller og støy kan føre til at grupper gjør absurde feilvurderinger, ifølge psykolog Jan-Ole Hesselberg. I denne utgaven av Magasinet Forskningsetikk kan du lese om hvordan hans erfaringer har fått to nasjonale etikkorganer til å prøve ut nye måter å behandle saker på.
Les mer: Beslutningsverging
Du kan også lese om Paolo Macchiarinis kjærlighetsbløff, om hytte-data som viste seg vanskelige å dele og om tiden da forsøksdyr ble ansett som sjelløse maskiner.
Hele magasinet finner du her
Hva er galt med plagiat, og hva må gjøres?
"I forskningsetikken er dette ganske klart: Internasjonalt og nasjonalt er plagiat regnet som et av de mest alvorlige bruddene på god vitenskapelig praksis", skriver direktør Helene Ingierd i De nasjonale forskningsetiske komiteene i en kronikk i VG.
De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) har blant annet undersøkt omfanget av plagiat i RINO-undersøkelsen fra 2018 (Research Integrity in Norway).
Mer om tematikken finner du i de forskningsetiske retningslinjene for samfunnsvitenskap og humaniora, og for naturvitenskap og teknologi. Plagiat er også tema for flere uttalelser fra det nasjonale Granskingsutvalget.
Nærmere drøfting av blant annet plagiatbegrepet i forskningssammenheng og god og dårlig henvisningsskikk, finnes i boken Vitenskapelig (u)redelighet (åpent tilgjengelig).
Forskningsinstitusjonenes overordnete ansvar er beskrevet i Veileder om institusjonenes ansvar for forskningsetikk.
Tildelingsbrev 2024:
Skal styrkja samarbeid internt og prioritera støtte til forskarar og institusjonar
Regjeringas satsing på Kunstig intelligens og digital tryggleik, og dessutan internasjonalisering blir løfta i årets tildelingsbrev til Dei nasjonale forskingsetiske komiteane frå Kunnskapsdepartementet.
For verksemda spesielt, blir trekt rettleiing og støtte til forskarar og forskingsinstitusjonar fram som ei særleg prioritert oppgåve.
FEK blir også bede om å jobba med å styrkja samarbeidet mellom komiteane/utvalet og mellom komiteane/ utvalet og administrasjonen. Departementet skriv: «Dette er viktig både for kvalitet i arbeidet, for tilrettelegging for ansvaret til institusjonane og for god og effektiv ressursbruk.»
Tildelingsbrevet løftar også fram saksbehandlingstid i Den nasjonale forskingsetiske komiteen for medisin og helsefag (NEM) som eit viktig punkt: «Kunnskapsdepartementet er kjent med den krevjande ressurssituasjonen i verksemda, men forventar at FEK i 2024 held fram med å jobba for å finna løysingar som kan redusera saksbehandlingstida innanfor gjeldande budsjettramme.»