I tillitens grenseland
Tillit, tiltro og troverdighet. Skal dette prege kunnskapen vi bygger opp samfunnet rundt, er samspillet mellom forskning og politikk avgjørende.
En av de største forskningsetiske utfordringene i dag, er å opprettholde tillit til forskninga og forskningsbasert kunnskap. Det sier forskning- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel i et intervju med Magasinet Forskningsetikk.
Samfunnet står overfor store og komplekse utfordringer. For å løse dem, trenger vi forsknings-basert kunnskap. Men det er ikke nok – vi trenger også tiltro til denne kunnskapen, og til måten den både blir framskaffet og brukt på.
Den ferske ministeren ser alvorlig på de økende tendensene til polarisering og mistillit til akademia og vitenskap i demokratiske samfunn vi liker å sammenligne oss med.
Kan vi puste ut?
Flere rapporter og utredninger har dykket ned i disse utfordringene. En rapport OsloMet ga ut i 2022, konstaterer at vitenskapen ikke er rammet av en tillitskrise, og at folks tillit til forskning er gjennomgående høy.
Samtidig slår rapporten fast at tilliten til forskning synker markant når den beveger seg inn på sterkt politiserte og kontroversielle områder. Det samme gjelder når forskningen interagerer tett med myndigheter, oppdragsgivere eller eksterne interessenter, og når den er finansiert av aktører som har egeninteresser knyttet til forskningens resultater.
Covid-19-pandemien satte også folks tillit til både myndigheter og forskning på prøve. Foreløpige resultater fra en verdensomspennende studie med utspring i Leipzig University i Tyskland er til en viss grad beroligende: På en skala fra 1 til 5 lander målingen av tillit til forskere på 3,62 i snitt, kategorisert som «moderat høy». Norge havner litt under snittet, med en score på 3,52.
Dette betyr likevel ikke at vi skal senke skuldrene og ta framtidig tillit for gitt.
Avstand og ansvar
Samspillet mellom forskning og politikk belyses både i den tyske studien og i en annen fersk kartlegging av tillit, innovasjon og politikk, The Edelman Trust Barometer. Over halvparten av respondentene i studien synes at forskere bør være mer involvert i politikkutforming. I tillitsbarometeret uttrykker mange på sin side bekymring for at politikere har for mye innvirkning på forskningen.
Statsråd Hoel sier at politikere må respektere at forskninga skal være fri, og «holde fire armlengders avstand». Samtidig mener han at det finnes et skjæringspunkt der det er relevant for forskere å engasjere seg i samfunnsdebatten og for politikere å mene noe om forskninga.
Skal tilliten til forskning bevares, trengs det både praktisk politikk og gode forbilder som støtter opp under respekten for forskningas integritet.
Hoels solide røtter i forskersamfunnet burde gi ham et fortrinn når det gjelder evnen til å ferdes trygt rundt dette utfordrende skjæringspunktet. I sin nye posisjon har han nå også en unik mulighet til å vise hva det betyr i praksis at forskningen skal være fri.