På tro og ære

I 2011 avsluttet Elina Halttunen disputasen sin med å lese opp en egenskrevet vitenskapsed. Mye tyder på at det var en unik handling her til lands. I Frankrike må alle doktorkandidater nå avlegge en lignende ed.

Elina Halttunen står utendørs og holder en flosshatt på hodet. Hun har ordensbånd og sabel på seg.
Etter disputasen poserte Elina Halttunen med sin finske mors hatt og sverd, lånt for anledningen. Hatten symboliserer frihet, tilhørighet til det akademiske fellesskapet og kunnskap, mens sverdet symboliserer det å forsvare sannhet. Foto: privat
Omslag av magasinet med bilde av Oddmund Hoel som går bortover slottsbakken.
2024:1 Magasinet Forskningsetikk Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad om forskningsetikk som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). ISSN digital utgave: 2387–3094

I acknowledge my fallibility and shall never forget that whatever small contributions I may make to science are possible only because of the collective contributions of all those who have come before me.

Med denne frasen innledet Elina Halttunen avslutningen på stipendiatperioden ved Institutt for arktisk og marin biologi ved UiT. Eden var en skreddersydd versjon av The Universal Ethical Code for Scientists av Sir David King.

– Jeg har alltid vært interessert i forskningsetikk. I tillegg var jeg en «idealiststipendiat», forteller Halttunen, som i dag er forskningssjef ved NINA Tromsø.

Hun trekker fram legenes hippokratiske ed som en tidlig inspirasjonskilde.

– I mine øyne gir det ekstra tillit til leger at de avlegger et slikt løfte.

Et engasjerende kurs i vitenskapsteori og -filosofi, der etikk også stod på dags-orden, avgjorde saken: Halttunen ville inkludere en vitenskapelig ed i avhandlingen sin.  

– Jeg tenkte at det ville bidra både til personlig refleksjon og til å løfte vitenskapens betydning i andres øyne. Eden skulle stadfeste at «slik jobber jeg, og disse standardene strekker jeg meg mot».

Atombombens ringvirkninger

Ideen om en vitenskapsed for forskere har gjennom historien blitt fremmet av flere fremtredende vitenskapsmenn, som Joseph Rotblat og Karl Popper. Rotblat var forsker i Manhattanprosjektet, som ledet fram til utviklingen av atombomben. Han forlot etter hvert prosjektet av moralske grunner. Nettopp forskeres ansvar for videre bruk av eget arbeid, og forholdet mellom forskere og samfunn, burde være framtredende i en ed, mente Rotblat.  

Hans ideer spredte seg også til Norge og kom til syne i de første forskningsetiske retningslinjene for naturvitenskap og teknologi i 2007. Siste side var viet «Forslag til en vitenskapsed». Der står det at forskningsinstitusjoner bør vurdere å oppfordre sine doktorkandidater til å avgi en etisk vitenskapsed. Et konkret forslag til en slik ed var også inkludert.

Slik lød én av passasjene: «Jeg vil utøve min virksomhet som forsker redelig og sannferdig. Jeg skal bruke mine vitenskapelige kunnskaper og ferdigheter til beste for menneskeheten og for en bærekraftig utvikling.»

Refleksjon og høytidelighet

Forslaget vakte reaksjoner. Riktignok hadde atombombens fatale konsekvenser ført til en omvending i det naturvitenskapelige forskersamfunnet. Den gjennomgående holdningen var at forskere ikke lenger kunne frikobles fra forskningens konsekvenser. Likevel var flere skeptiske til det brede samfunnsansvaret som NENTs forslag påla forskere.

17 år senere er Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) fortsatt av den mening av eden har en berettigelse: Når den andre revisjonen av retningslinjene publiseres i vår, er eden fortsatt med. Ordlyden er litt annerledes enn i originalen, men helt lik som i dagens versjon.

NENTs forslag til vitenskapsed

Jeg erkjenner at jeg er del av et internasjonalt forskersamfunn. Jeg vil utøve min virksomhet i tråd med forskningens anerkjente standarder for god forskningsskikk. Jeg skal i min forskning opptre redelig og sannferdig og vise respekt for mennesker, dyr og natur. Jeg skal etter beste skjønn bruke mine kunnskaper og ferdigheter til beste for menneskeheten og for en bærekraftig utvikling. Jeg skal ikke tillate at hensyn bygget på ideologi, religion, etnisitet, fordommer eller materielle fordeler overskygger mitt etiske ansvar som forsker.

Kilde: Forskningsetiske retningslinjer fra Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi

– Vi i komiteen var enige om at vi ville beholde forslaget, og at en slik ed kan ha en misjon, forteller komiteleder Hallvard Fossheim.

Han viser også til en lovendring i Frankrike i 2022, som han mener har aktualisert tematikken. Den pålegger alle stipendiater på alle fagfelt å avlegge en ed om forskningsintegritet (se underartikkel). NENT-eden er imidlertid et ganske annet produkt, som ikke er tenkt å være juridisk bindende på noen som helst måte, understreker Fossheim.

– For vår del er det snakk om etikk, ikke juss. Eden er ment som en kort forskningsetisk artikulering som gir rom for refleksjon og litt høytidelighet hvis man vil bruke den i en seanse.

Ros og ris

Responsen var delt da NENT sendte retningslinjene på høring. Mens noen skrøt av måten selve eden er formulert på, og støttet ideen om at forskere avlegger en slik ed, beskrev andre ordlyden som «nesten pompøs».

Blant skeptikerne stiller noen spørsmål ved om eden tatt ut av kontekst legger uforholdsmessig mye ansvar på den enkelte forsker. Andre lurer på om en ed egentlig er egnet til å øke bevisstheten om og etterlevelsen av forskningsetiske normer og retningslinjer. Og hvordan skal en ed eventuelt håndheves?

Fossheims oppfatning er at eden handler om grunnleggende forskningsetiske verdier som forskere forhåpentligvis har blitt sosialisert inn i og lært seg.

– Grunntanken med en ed er at den retter fokuset mot disse verdiene, som man har forpliktet seg til som en del av virket.

Komitélederen understreker at hensikten med eden ikke er å tillegge enkeltforskere mer ansvar enn de har. Det er «tindrende klart» at svært mye av forskningsetiske ansvaret ligger på institusjonen, sier han.

Ingen krav om ed

Fossheim er også opptatt av at NENT aldri har anbefalt at forskningsinstitusjonene skal be forskerne avlegge ed – NENT har foreslått at institusjonene vurderer det. Den konkrete ordlyden er også bare ment som et utgangspunkt. Eden bør derfor heller ikke forstås som en del av selve retningslinjene, ifølge komitelederen.

– I revisjonen tydeliggjør vi dette ved å flytte eden til et eget appendiks, forteller han.

NENT kastet altså hansken for snart to tiår siden. Men har noen plukket den opp?

Magasinet Forskningsetikk har undersøkt situasjonen hos et utvalg av landets forskningsinstitusjoner. Svarene vi får, er forholdsvis like: Det finnes ingen overordnet anbefaling om å avlegge en vitenskapelig ed, og ingen kjenner til at enkeltpersoner har gjort det. Elina Halttunen er unntaket.

Det eneste stedet vi får et slags napp, er også hennes tidligere studiested: Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT. Der blir NENTs forslag til ed lagt inn som et forslag til kjøreplanen for doktordisputasen.

– Så er det opp til kandidatene om de vil avgi den eller ikke. Vi fører heller ingen kontroll over dette, forklarer Jørgen Berge, som er dekan ved fakultetet.

Nyttig i undervisningen

Flere forteller imidlertid at de bruker eden i undervisning om forskningsetikk og vitenskapsteori for ph.d.-stipendiater. Blant dem er Rune Nydal, førsteamanuensis ved NTNU og tidligere medlem i NENT.

– Jeg har ofte brukt NENTs forslag til ed som et slags case, eller utgangspunkt for diskusjon om forskningsetikk. Hva ville kandidatene lagt til eller tatt bort? Hvilken forskjell kan det gjøre å avlegge en ed?

Når han spør kandidatene om hva de tenker om en slik ed etter at de har diskutert den, deler forsamlingen seg ofte i to: de som sier det kan være en interessant idé, og de som heller mot at det ville blitt rart å gjøre eller overflødig.

Nydal er selv usikker på innføring av ny praksis med edsavleggelse. Han trekker paralleller til sivilingeniørene ved NTNUs hundreårige tradisjon med å kunne kjøpe en spesiell ring etter endt studium, og til ritualet utenlands med høytlesning av en ed for ingeniører.

– Dette er etablerte tradisjoner med en symbolverdi. Med ringen følger en viss standard, stolthet og samhørighet knyttet til en institusjon. Jeg tror dette kan være vanskelig å overføre til en felles forskeridentitet som ville gjøre det naturlig å avlegge en vitenskapsed.

Gyldig 13 år senere

For Halttunen var det noe høytidelig og rørende over å avslutte godkjent disputas med å avlegge en ed foran venner og kolleger. I årene som har gått, har hun ikke tatt fram eden igjen, men verdiene og holdningene som den uttrykker, er innbakt i henne.

– Når jeg ser på eden igjen nå, står jeg for det jeg har skrevet, konstaterer hun.

Halttunen er likevel ingen forkynner som innstendig oppfordrer andre til å følge i hennes fotspor. Det viktigste er kanskje at tematikken løftes opp og fram, spesielt i forskerutdanningen.

– Vitenskapen har i økende grad fått et slags omdømmetap, de siste årene også i Norge. En vitenskapsed kunne bidra med å bygge omdømme ved å belyse det vitenskapelige grunnlaget, resonnerer Halttunen.

 

Lovpålagt ed i Frankrike

Alle ph.d.-stipendiater i Frankrike må avlegge en ed om forskningsintegritet etter at de har forsvart avhandlingen sin. Det ble pålagt gjennom lov i januar 2023. Et hovedmål er å styrke etterlevelsen av forskningsetiske prinsipper.

Selve eden har blitt utarbeidet i samarbeid med det franske kontoret for forskningsintegritet, OFIS. Til Magasinet Forskningsetikk forklarer direktør Stéphanie Ruphy at eden også skal styrke forskeres troverdighet gjennom å vise fram for omverdenen de strenge rammene forskning utøves innenfor. I tillegg skal edsavleggelsen gi disputasen et mer høytidelig preg.

Mottakelsen av den nye loven har vært delt, men i hovedsak positiv. 73 prosent av stipendiatene i en undersøkelse fra like etter at loven trådte i kraft, mente eden var et godt tiltak.

Å nekte edsavleggelse vil være et lovbrudd, men er ikke knyttet til noen direkte sanksjoner, påpeker Ruphy. Det vil heller ikke påvirke utfallet av disputasen, siden tildeling av ph.d.-graden skjer først. Hvordan framtidige arbeidsgivere eller andre vil forholde seg til en manglende ed, er det for tidlig å si noe om, ifølge OFIS-direktøren.