Begrepet etterrettelighet brukes i forskningsetikken ofte som et sett av ulike normer for forskning:transparens, uavhengighet og samfunnsansvar.
Transparens –forskeren skal redegjøre for forhold som kan farge resultatene, som for eksempel finansieringskilder eller andre økonomiske interesser.
Uavhengighet – ingen forskere er fullstendig uavhengig, men skal så langt som mulig bestrebe seg på ikke å la politiske eller institusjonelle bindinger påvirke resultatene.
Samfunnsansvar - forskeren skal bringe inn sine kunnskaper i den offentlige sfære der de er relevante. Man skal samtidig arbeide mot mulig misbruk av dem.
Forskeren bør der hvor det er naturlig, søke å integrere og respektere alternative kunnskapskilder slik som tradisjonell kunnskap.
Forskeren har plikt til å være åpen om mulige interessekonflikter
Punkt 17 og 20 i Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi, gitt av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT), 2007
Forskeren skal unngå å blande roller for eksempel ved å opptre som ekspert i offentlig debatt utover egen vitenskapelige kompetanse.
Forskere skal vise respekt for etablert alternativ kunnskap, selv om den ikke er en del av vitenskapelig kunnskap.
Mer om forskningens verdier i Forskningsetisk bibliotek (FBIB)